← All articles

En sjamanistisk reise med ungdommene

Published: 30/10/2025 · By Sjamanistisk Forbund

Artikler En sjamanistisk reise med ungdommene

Bare et steinkast fra byens gatelys, under mektige trær og en himmel fylt av stjerner, samles en gjeng ungdommer rundt et bål. De danser, trommer og synger. Noen hiver seg ut i ekstatiske bevegelser, mens andre sitter tause og lar vinden leke i håret. Det ser kanskje ut som en vanlig leir, men denne kvelden er noe helt spesielt. Det er ungdommens møte med sjamanisme – en eldgammel praksis som for mange unge i dag gir ny mening, fellesskap og ikke minst: en sjanse til å utforske seg selv på dypet.

La oss følge «Mari», 17 år. Mari finnes ikke i virkeligheten. Likevel er hennes opplevelser nedfelt her for å illustrere noe ekte: De bygger på virkelige erfaringer fra unge som har utforsket sjamanistiske seremonier, både i naturen og moderne bysamfunn.

Mari – på leting etter noe mer

Mari vokste opp i sentrum av Oslo. Hun har alltid følt at det finnes «noe mer» bak den hektiske, digitale hverdagen – noe som ikke kan fanges på skjermer eller likes på sosiale medier. Da hun hører om et «sjaman-natt» arrangement for unge, bestemmer hun seg for å bli med. Litt nervøs, men først og fremst nysgjerrig, pakker hun sekken og drar ut i skogen med vennene sine. Hun vet ikke helt hva som venter – bare at hun ønsker å finne noe ekte og levende, noe som føles dypere enn det hverdagen kan gi.

Hva er egentlig sjamanisme?

Sjamanisme er en av menneskehetens eldste åndelige praksiser. Ordet stammer fra Asia, men sjamanisme har utviklet seg parallelt i kulturer over hele verden, inkludert i urfolkstradisjoner i nord og sør, øst og vest. Sjamanen er bindeleddet mellom den menneskelige verden og det man i sjamanistiske tradisjoner kaller åndeverdenen, eller de usynlige kreftene bak alt levende.

Hva gjør sjamanen? I tradisjonell forståelse er sjamanen en veiviser som, med hjelp av tromme, sang og dans, går inn i en endret bevissthetstilstand. Der henter de innsikt, kraft og noen ganger hjelp til helbredelse. Men aller viktigst fungerer sjamanen som brobygger mellom mennesker og natur, mellom individ og fellesskap, mellom synlige og usynlige dimensjoner i livet.

Hvorfor fenger dette unge i dag?

For mange unge handler sjamanistiske møter ikke om å etterlikne gamle ritualer punkt for punkt. Det handler om å finne opplevelser som føles ekte, meningsfulle og engasjerende langt utenfor mobilskjermens lys. «Å være med på sjamanseremoni var det villeste jeg har gjort,» sier en av Maris venner. «Jeg følte at jeg virkelig hørte til, både i gruppa og i naturen rundt oss.»

I en tid hvor mange opplever stress, press og krav, gir sjamanistiske teknikker rom for å utforske følelser, slipper løs kreativitet – og ikke minst: å være seg selv, akkurat slik man er.

Endret bevissthet – en dør til det indre

Kjernen i sjamanismen er å kunne bytte «bevissthetsgir». Det skjer gjerne gjennom bruk av rytmer, dans, korte perioder med faste, nattevåk, og det fellesskapet gir. Kroppen og hjernen reagerer på slike opplevelser, og det skjer målbare endringer. Når du danser eller trommer lenge nok, endres hjernebølgene – fra rask logikk til langsommere rytmer som gir plass til bilder, følelser og drømmer.

For Mari er det trommingen som gjør hele forskjellen. Først er hun sjenert – tør nesten ikke å bli med. Men etter hvert som trommer og klapping lokker henne inn i flyt, slipper kroppen taket. Hun lukker øynene, og i et glimt «ser» hun seg selv ovenfra – omringet av venner, flammende bål og nattehimmelen. Det er ikke hallusinasjon eller fantasi, men en opplevelse av å være til stede på en ny og annerledes måte.

«Jeg følte meg både større enn meg selv og mye mykere. Det var som om hele kroppen ble ett med rytmen, ett med alt rundt meg,» forteller Mari.

Sjelevandring og indre bilder

Mange tradisjoner beskriver sjamanens reise som en «sjelevandring» – en slags indre ekspedisjon, der en del av deg forlater den vanlige bevisstheten og våger seg ut på ukjent mark. For ungdom i dag kan slike reiser være like dramatiske, om ikke mer. Å møte sitt indre landskap, finne råd hos symboler eller dyr i tankene, utfordre frykt og tvil – alt dette er virkelige erfaringer i et trygt, ritualisert fellesskap.

Under seremonien opplever Mari å møte en rev. Den smetter frem i det indre landskapet hun ser. Reven «snakker» ikke med ord, men Mari forstår at hun ikke alltid trenger å være så tøff. Hun kan være nysgjerrig og forsiktig, utforske nye måter å være seg selv på.

Dette er et klassisk trekk i sjamanens verden. Å bruke symboler, dyr og fortellinger for å bearbeide egne følelser, utfordringer og drømmer.

Felleskap og styrke

Sjamanistiske ritualer er sjelden en soloprestasjon. De foregår nesten alltid i grupper. Å tromme, danse og synge sammen, gir fellesskap. Rytmene synkroniserer ikke bare bevegelsene, men også følelsene mellom deltakerne. For mange unge gir det mot. «Her trengte jeg plutselig ikke skuespille noe; det var plass til å være akkurat så alvorlig eller barnslig som jeg faktisk føler meg innimellom,» forklarer en annen deltager.

Forskning peker på at slike opplevelser styrker både psykisk helse og sosialt samhold. Når følelsene bearbeides i trygge rammer, sammen med andre, vekkes både kreativitet, empati og selvfølelse.

Dramatiske eventyr – men alltid trygt

I sjamanistisk praksis framstilles ofte reisen som et eventyr: Man kan møte stormer, dype farvann eller mørke skoger i egne indre bilder. Men i virkeligheten handler alt om å møte egne følelser, tanker og drømmer på en trygg måte. Ritualene har klare rammer, og er under ledelse av noen med erfaring.

Som Mari sier etter sin første reise: «Jeg møtte min egen frykt, men det var rom for latter, sang og felles glede også. Alt skjedde i tryggheten av gruppen.»

Urban sjamanisme og gamle røtter

Selv om sjamanisme har sitt opphav i urfolkstradisjoner, lever den videre i moderne storbyer. Unge setter sammen egne ritualer – ofte med innslag av både gammelt og nytt: Trommer, samtidsmusikk, poesi eller til og med elementer fra gaming og populærkultur.

Felles for alt er ønsket om å finne noe mer – et fellesskap, en mening, en tilknytning til naturen og noe som føles ekte i en ellers overfladisk hverdag. Mange sier at sjamanistisk praksis i dag gir pause fra press, prestasjon og stadige distraksjoner, og lar dem utforske hvem de er, på egne premisser.

Praktiske teknikker – hvordan åpnes døren?

Unge som utforsker sjamanistiske reiser, bruker for eksempel

Trommereiser: Enkle, dype rytmer som endrer oppmerksomheten og gir rom for nye opplevelser.

Dans: Å danse fritt og lenge lar kroppen slippe hemninger og gir følelsen av å smelte sammen med andre og med naturen.

Sang og chanting: Felles lyder og melodier styrker samhold og åpner sinnet for indre bilder.

Nattevåk: Å være våken sammen til langt på natt gir rom for refleksjon og indre reiser.

Oppriktig samtale: Deltakere deler sine opplevelser – ingen blir presset, og alt skjer i tillit og respekt.

Vitenskap og sjamanisme – ikke en motsetning

Noen mener sjamanisme er bare fantasi. Men moderne psykologi og nevroforskning viser at endret bevissthet gir mennesker mulighet til å håndtere følelser, traumer og livsoverganger på sunne måter. Det er ikke farlig eller «unormalt» å oppleve dype følelser, uimotståelig fantasi eller sterke fysiske reaksjoner i slike trygge ritualer. Tvert imot kan det gi bedre mestring og forståelse – spesielt for unge.

Hva sitter unge igjen med?

For Mari og de andre ungdommene anses sjamanismen som en reise inn i seg selv, men også ut i fellesskap med andre og med naturen. Det er lite fokus på ånder – det handler mer om å utfordre seg selv, tørre å føle, tørre å være sårbar og samtidig oppdage nye sider av seg selv.

Fremtidens praksis?

Er sjamanismen fremtidens ungdomsrituale? Kanskje. For mange er det å vende tilbake til de eldste teknikkene – til trommelyd, bål og fellesskap under stjernene – akkurat det som trengs for å finne balansen i en travel verden full av distraksjoner. I slike øyeblikk, med rytmen i kroppen og vennenes nærvær rundt bålet, våger mange å bli bedre kjent med både seg selv og den store, mystiske verden vi alle er en del av.

Kilder

Wikipedia: Sjamanisme – definisjon og tradisjonell bakgrunn

Sjamanistisk Forbund: Hva er en sjaman? – oversikt over sjamanroller og praksis

NAFKAM: Sjamanisme – vitenskapelig og religiøs forståelse

Sjamanistisk Forbund: Er sjamanisme nyreligiøsitet eller en levende tradisjon?

Sjamanisme.no: Sjamanisme i dagens kultur og helseperspektiv

Sjamanisme.no: Hva er sjamanisme og hva er en sjaman?

Medium.no: «Sjamanisme er opplevelser» – refleksjoner om moderne utøvelse

Michael Winkelman: "Shamanism and the Alteration of Consciousness"

Keywords: lærsjamanismealterbesjelethva er sjamanismevikingselvutvikling

More from Artikler

Hlín – Den skjulte beskytterinnen fra Eddaens skygger

Hlín – Den skjulte beskytterinnen fra Eddaens skygger

Oppdag den glemte nordiske gudinnen Hlín, beskytterinne i Eddaene som vokter Friggs utvalgte mot fare, men mislykkes i Ragnaroks sørger over Baldr og Odin. Artikkelen utforsker hennes etymologi knyttet til ly, lønnetre og germanske matroner, med paralleller til samisk sjamanisme. Basert på Hopkins' rapport, skiller vi fakta fra tolkninger for moderne praksis i Sjamanistisk Forbund. Les om Völuspá, Prosa-Edda og ritualpotensial. En levende reise inn i mytens skygger

Ogham – Druidenes utstyr

Ogham – Druidenes utstyr

En personlig fortelling om oppdagelsen av Ogham-alfabetet, druideegg (beskrevet av Plinius den eldre som magisk amulett for suksess og fokus), steiners visdom, og feiring av Alban Eilir (druidisk vårjevndøgn) med egg, meditasjon og naturritualer for fornyelse og balanse.

Chaga,  skogens svarte hjerte

Chaga, skogens svarte hjerte

Chaga-seremonien er en sjamanistisk helingsseremoni forankret i samisk natursyn og tradisjonell planteforståelse. Seremonien bygger på en levende relasjon mellom menneske, natur og chaga (Inonotus obliquus), en sopp som i århundrer har vært brukt både medisinsk og spirituelt i nordlige kulturer.I seremonien tilberedes chaga langsomt over ild, ledsaget av bønn, intensjon og respekt for chagaens ånd og bevissthet. Helingen forstås ikke bare som et resultat av chagaens bioaktive forbindelser, men som et samspill mellom planteånd, menneskelig intensjon og et hellig rom.Chaga-seremonien slik den praktiseres i Sjamanistisk Forbund ble hentet frem og formidlet av Kyrre i dialog med samisk tradisjon og åndelig veiledning, og ble første gang gjennomført offentlig i 2010. Seremonien representerer en bro mellom urgammel kunnskap og moderne sjamanistisk praksis, og inviterer deltakerne til dypere forbindelse med naturen, seg selv og helingens helhetlige dimensjon.